Samliv og pensjon

 

TEKST: HARALD ENGELSTAD

EN ARTIKKEL FRA: VI OVER 60 - JANUAR 2005

Noen skaffer seg en  weekendmann

 

Mange lurer på om de skal flytte sammen med sin nye partner.

Det berører både Økonomi og livskvalitet. Vi spør: Hvorfor vil menn oftere flytte sammen og bo fast med en ny kvinne, mens kvinner gjerne kan tenke seg en weekendmann?

 

Men jeg synes det er ganske greit at han bor der borte, for da kan vi komme sammen når det passer».

     Hovedinntrykket er at kvinner i større grad verdsetter uavhengigheten og fore­trekker særboerskapet enn menn. (Jeg har selvsagt også møtt kvinner som gjerne vil flytte inn til mannen, men at han holder igjen.)

     Det kommer gjerne fram at hun synes hun har vasket nok skjorter og gulv i livet. Kanskje har hun også vært noe flinkere til å holde et sosialt kontaktnett levende enn mannen, som kan være mer sårbar når han blir alene. Jeg tror også det betyr mye at mange flere kvinner i dag enn før har råd til å leve alene.

      Men hun vil gjerne ha besøk. En 60-årig kvinne sa det slik på et seniorkurs, mens alle hørte det: «Min venn bor hos meg de fleste helger. Da har vi det helt topp. Jeg kan virkelig anbefale andre kvinner å skaffe seg en weekendmann!»

     Samliv i små doser gjør partene kanskje også noe mer opplagt. De slipper ekstra rengjøring og hverdagens trivialiteter. «Vi skummer fløten av hverandre,» som en sa. En mann som satte stor pris på sitt nye samliv sa det slik: «Eneste ulempen er at når jeg våkner om morran, trenger jeg litt lengre tid på å våkne. Jeg må spørre meg selv: Hvor er jeg hen nå?»

Nye samlivsformer er et «hett» riktig muntert, særlig når kvinnene begynner tema. Som regel er folk flest ner å snakke ut. Jeg merker stor forskjell forsiktige med å mene for mye på de kurskullene jeg møtte for 25 år siden om nye samliv. Det kan ofte bli - fødselskull fra begynnelsen av forrige århundre, og de kullene jeg nå treffer. Nå er det barna fra 1940-årene som domi­nerer, og som har hatt helt andre liv enn deres foreldre.

     Selv om kvinner og menn nærmer seg i væremåten, er det fortsatt stor forskjell på hvordan de opplever det å bli alene. Kort oppsummert: Jeg tror kvinner greier seg bedre uten menn enn omvendt.

SÆRBOERE. Stadig oftere møter jeg folk som forteller at de har funnet en samlivs­form som de trives med: De bor hver for seg. Det hender at den ene part ønsker å flytte sammen, men stort sett synes de at de har flere fordeler enn ulemper ved å være «særboere».

     De beholder hver sin bolig, hver sin pensjon, og har det kanskje noe enklere med familieforhold på hver sin kant.

 

De er inneforstått med at det er dyrere å opp­rettholde hver sin bolig, men de har ofte et bevisst forhold til hva de oppnår av for­deler ved å bo hver for seg.

MANNEN. De aller fleste særbopar legger vekt på at de har beholdt sin uavhen­gighet og frihet. Men de framhever også at de gleder seg over hverandre når de er sammen, spesielt i helgene. Noen må bo slik fordi de har arbeid og bolig på for­skjellige kanter. Men det er også mange som foretrekker å opprettholde to boliger selv om de kunne flytte sammen og vinne økonomisk på det.

      Jeg merker at kvinner og menn gjerne presenterer saken litt forskjellig. En typisk mann i slike forhold kan oftere enn kvin­ner si noe om at «helst hadde jeg vel sett at vi flyttet sammen, men hun har det ikke så travelt med det, hun». Mannen har nesten alltid vært gift før, og synes det var ganske kjekt og greit.

KVINNEN. Kvinnene har som regel også vært gift før og vet litt om det de også. En typisk kvinne kan fortelle at «vi går ut, rei­ser og har det veldig kjekt sammen.

 

Innpåsliten særboer

En kursdeltaker fortalte at hun hadde en venninne som etter noen års enkestand traff en ny mann.

De hadde det svært kjekt i hverandres selskap når de gikk ut, gikk turer og reiste sammen. Men kvinnen ville at de skulle bo hver for seg. Mannen, som var en kjernekar på alle måter,

ville helst flytte inn til henne. Men hun holdt fast som på at det ikke kom på tale. «Men så ga han seg ikke, skjønner du. Han prøvde seg med stadig nye framstøt for å flytte inn. Så i det siste er hun blitt litt skeptisk. Nå slipper hun ham ikke inn om han kommer med mer enn to bæreposer!»

 

Nytt samliv - hva med pensjonen?

Hva skjer med pensjonen om du flytter sammen med ny partner, eller gifter deg?

 

En gang i blant møter jeg senio­rer som forteller at de nylig er gift, enten for første gang eller for annen eller tredje gang. Det er ikke mange av dem. Giftermål blant 55- til 65-åringer er så sjeldent at det hender jeg spør hvorfor de har valgt det slik. Som regel svarer de at de har giftet seg fordi de har funnet ut at det var den måten de kunne sikre hverandre best på. Med å «sikre seg» tenker de her både økonomisk og juridisk.

     Angående pensjoner er det helt sant. Men det gjelder mange forskjellige regler her avhengig av hva slags type pensjon det dreier seg om.

 

FOLKETRYGDEN. Folketrygden tar ingen smålige hensyn til aldersgrenser. Du må gjerne gifte deg både som 60-, 70- og 80­åring. Etter fem års ekteskap har begge pensjonsrett etter hverandre. I de fleste tilfeller er det fortsatt slik at kvinner har laveste pensjonsrett. I forhold til samboer­skap vinner hun da i lengden på et ekteskap, i fall hun lever lengst. Hun vil nemlig arve hele etterlattepensjonsretten til mannen etter fem år. Dette gjelder uansett hvor lenge han har vært gift før.

Men om kvinnen var enke før hun flyttet sammen og giftet seg, mister hun sin etter­lattepensjonsrett samme måned som nytt ekteskap inngås.

 

TJENESTEPENSJONER. For tjenestepen­sjoner er det forskjellige regler mellom of­fentlig og privat sektor.

 

Offentlig sektor: Dersom den ene eller begge har hver sin etterlattepensjon fra offentlig sektor, mister de denne straks giftermålet er inngått. Men her kan den gamle etterlattepensjonen komme tilbake om du på nytt blir enke eller enkemann.

      Har imidlertid den nygifte et ekteskap fra før og dør først, må ofte den gjenlevende

 

dele ektefellepensjonen med første ektefelle. Her skal etterlattepensjonen deles i henhold til «ekteskapelig tjenestetid». Før måtte du være under 65 år ved inngåelse av ekteskapet for å ha rett til ektefellepen­sjonen. Denne regelen ble sløyfet for noen år siden for offentlige tjenestepensjoner. Nå kan du ha rett til offentlig ektefellepensjon selv om du giftet deg etter 65 år og ekteskapet varte bare noen måneder.

 

Privat sektor: For private tjenestepensjo­ner gjelder delvis stikk motsatte regler. Det er ofte slik at du godt kan gifte deg på nytt i moden alder og likevel beholde den etterlattepensjon du måtte ha fra før. Men til gjengjeld er det også slik at dersom du gifter deg etter fylte 65 år, så har ikke din nye ektefelle rett til ektefellepensjon fra dette ekteskapet. Reglene kan imidlertid variere fra bedrift til bedrift. Du må studere pensjonsordningens vedtekter for å få et sikkert svar (eller skrive til forsikringsselskapet).

     Forøvrig følger privat sektor reglene for deling av ektefellepensjon etter ekteskaps­loven. Som i offentlig sektor er det slik at dersom for eksempel en kvinne gifter seg med en mann som er under 65 år, mannen har vært gift før med en som fortsatt har pensjonsrett og mannen dør først, så må hans siste kone dele ektefellepensjonen med den første etter hvor lenge hver av dem var gift med ham.

 

Mitt hovedinntrykk er:

• Dersom kvinnen har lave pensjonsrettigheter gjør hun lurt i å gifte seg, hvis de først blir enige om flytte sammen for overskuelig framtid.

• Har begge gode pensjonsrettigheter burde det ikke være samme hast med å gifte seg.

• Det kan være lurt å kontakte en pensjonsrådgiver (eller skrive til Vi over 60) for å få vite hvor du står. I alle tilfeller bør du kontakte en advokat for å få oversikt over hva slags regler som gjelder for

 

skifte med barn og hva det koster, ta opp boligforholdene m.v.

 

SAMBOERSKAP. To som flytter sammen beholder i det vesentlige sine pensjonsrettigheter ubeskåret, bortsett fra grunnpensjonen i folketrygden. Samboende og gifte er nå likestilt ved at de begge skal ha en grunnpensjon på 82,5 prosent av grunn­beløpet. Denne satsen skal opp til 85 % av G fra 1. mai 2005. Men man kan merke seg at folketrygden har lagt inn en liten «prøvetid» på 12 måneder. Det er først etter 12 måneders samboerskap at du er «ordentlig samboer» og mister noe av grunnpensjonen. Når to som bor hver for seg vurderer å flytte sammen bør de både se hva de sparer av husholdningsutgifter ved å spleise, og samtidig være klar over at de mister 1714 kroner av sine samlede pensjoner brutto før skatt på å flytte sammen.

Folk som flytter sammen i moden alder beholder sine øvrige pensjonsrettigheter ubeskåret.

     Imidlertid har de i de fleste tilfeller ingen pensjonsrettigheter etter hverandre i samboerskapet. I privat sektor er det mulig for en bedrift å utvide etterlattepensjonene med en egen ordning for samboere. Men i de fleste tilfeller er det slik at om to personer flytter sammen som 60-åringer og bor sammen til den ene dør som 80-åring, har ikke den gjenlevende rett til en krone i pensjon etter samboeren. Om begge har gode pensjoner behøver ikke dette være noe problem. Men om hun bare har minstepensjon må hun greie seg med denne.

 

Eksempel: Han er enkemann over 60, hun er 50 år. Han har høy lønn og god pensjon. Hun har et oppløst ekteskap bak seg, som hjemmearbei­dende. Om hun lever lengst som samboer må hun greie seg med en minstepensjon som for enslige i dag er ca. 105 000 kr. Om de gifter seg og hun overlever ham og blir enke, øker hennes sikkerhetsnett til ca. 200 000 kroner pr. år - resten av livet. Det var de svært overrasket over å høre.

 

Registrerte partnere behandles som gifte i de fleste spørsmål om pensjoner, ifølge Partnerskapsloven: Om to menn eller to kvinner flytter sammen og inngår partnerskap, arver de pensjon etter hverandre etter i hovedsak samme regler som gifte. Når søsken har flyttet sammen eller der en 60-åring bor sammen med sin mor eller far, får dette ingen konsekvenser for pensjonene.